mandag 27. april 2015

PostMaraton / Ultradebut

Målet nådd


Et av årets store mål var nådd! Jeg hadde klart det! Fullført min første maraton på under 4 timer, med god margin. Det gir en mestringsfølelse av dimensjoner. Etter å ha trent et halvt års tid mot dette ene målet så var det ganske rart at det liksom var ferdig. Planen jeg hadde fulgt siden desember var slutt. Kroppen kjentes egentlig overraskende grei ut i etterkant av løpet. Jeg tror noe av grunnen til dette er at jeg ikke fikk tatt ut hele potensialet mitt pga magesmertene jeg fikk i siste halvdel av løpet. Altså, bra utgangspunkt for ny pers på Oslo maraton til høsten! :D Selv om det er trail Ultra jeg antagelig kommer til å satse mest mot. Ingenting er som oppdagelseseferd i fantastisk natur!





Restitusjonsplan


Jeg hadde tenkt igjennom og laget en grov plan for tiden etter maraton også. Spesielt med tanke på at det kun var 3 uker mellom maraton og 50 km trail ultra! Det er nesten vel så viktig som å ha en plan i forkant. Her er det viktig å få restituert skikkelig. Nok søvn, mye mat og rolig alternativ trening. Nok søvn er lettere sagt enn gjort i en hektisk familiehverdag, men man får gjøre det beste ut av det. Jeg er jo tross alt ingen toppidretsutøver, men en litt over middels ivrig hobbyløper og mosjonist.

Etter å ha lest litt rundt på nettet om restitusjonstiden etter maraton, satt jeg opp følgende veiledende plan for meg selv. Den kunne justeres underveis ettersom hvordan kroppen kjentes ut. Her kommer plan dag for dag, samt utførelsen.

Dag 1, søndag:

Første dag etter maraton med fokus på hvile. Kjørte litt forsiktig tøying og skumrulle, samt kvalitetstid med familien. Så litt aktivitet med barna ble det. :-)






Dag 2, mandag: 

Planlagt mest hvile, og kanskje litt alternativ trening. Det ble 12 min rolig sykkel i nabolaget med minstemann i sykkelvogna.

Dag 3, tirsdag:

Planlagt alternativ trening etter formen. Formen kjentes bra ut, kun musklene i leggene som var litt ømme. Det ble 1 time 20 min på terrengsykkelen etterfulgt av tøying og skumrulle. Fint med en smak av skogsterreng igjen!








Dag 4, onsdag:

Planlagt veldig rolig løetur på 30 min, lytte til kroppen. Kroppen kjentes veldig bra og beina bobla nesten over etter 3 dager uten løping. Jeg holdt igjen alt jeg kunne, så det ble en relativt rolig løpetur i skogen med litt innslag av fart på 45 min, 6 km. Herlig å løpe i skogen igjen etter noen dager løpefri!








Dag 5, torsdag:

Planlagt 40 min rolig løpetur. Jeg startet relativt sent og løp ut i skogen for en kort rolig tur. Det skulle jeg rekke før det ble mørkt. Kroppen kjentes mega pigg ut og beina var lette og fine, så jeg ville løpe litt lengre. 




Jeg løp i skogen til det ble mørkt, så løp jeg ut til nærmeste asfaltvei med gatelys, så fikk jeg litt asfalt løping med litt jorder på vei hjem. 1 time 45 min og 14 km ble det.







Dag 6, fredag: 

Planlagt hviledag med litt styrketrening. Jeg ville løpe! Kona mi hadde endel jobb å gjøre på PC'en, så da bestemte jeg meg for at det ble en tur i skogen. Jeg pakka løpesekken til å kunne holde det gående noen timer for å være sikker. Det begynte å mørkne så det ble hodelykt tur. Motivasjonen og løpegleden var på topp, så jeg skjønte fort at dette skulle bli en langtur. Hodelykta hadde ligget en stund så batteriene begynte å bli dårlig, men heldigvis hadde jeg med ekstra batterier (noe som er blitt standard prosedyre på langtur), så jeg fikk byttet de underveis.






Det ble helt mørkt, vindstille og stjerneklart, noe som er fantastisk utgangspunkt for en tur i marka! Løpeturen gikk opp til Hvitting hvor det fortsatt var mye snø på veien opp ditt.




På toppen av Hvittingen tårnet tok jeg 10 min for å nyte utsikten med fantastisk stjernehimmel og panoramautsikt. Helt fantastisk! Det ble en real tur på 3 timer 30 min og 21,5 km med ca 850 høydemeter. Ikke så værst på en fredags kveld 6 dager etter maraton!









Dag 7, lørdag: 

Planlagt rolig løpetur 50 min. Det blei hviledag. Spesielt leggene trengte det.

Dag 8, søndag: 

Planlagt hviledag. Det ble noen timer med maling av garasje (kjempegøy! not...), så fikk jeg til en kort spontan løpetur etterpå. Hadde jo tross alt hviledag dagen før. Her var planen å kjøre en kort tempo økt hvor jeg skulle prøve å kjøre ca 5 km med høyt tempo. Jeg tenkte at det gikk sikkert greit uten drikke på såpass kort tid. Været var ganske varmt og jeg hadde nok fått i meg litt lite drikke under malinga, så halsen ble VELDIG tørr og det var ekstremt ubehagelig. Jeg brakk meg flere ganger. Det var bare å sakke ned på tempo, komme seg inn på Shell dassen å hølje innpå med vann. Så tok jeg det litt roligere hjemover. Km nummer 3 gikk på 3:58, pluss km 2 og 4 ble ganske greit tempo på, så tross alt en grei økt. 38 min og 7 km totalt. Avsluttet med litt styrketrening skumrulle på verandaen i godværet.





Dag 9, mandag: 

Rolig løpetur 60 min. Det ble 1 time 50 min og 12,8 km i skogen. Virkelig nyter de rolige løpeturene i skogen. Det var herlig! Jeg følte at jeg begynte å bli ferdig restituert etter maratonen nå, og kroppen var på stell. Beina kjentes lette og fine.








Dag 10, tirsdag:

Planlagt hviledag. Det ble hviledag med litt selvmassasje og ekstra pleie av leggene. Viktig for restitusjon og skadeforebygging. Trykker hardt på og masserer med en bandyball på ekstra vonde steder. Jo vondere jo bedre! Det hjelper! Vondt skal vondt fordrive...ellerno.




Snart 50 km ultraløp!


Det nærmet seg seg veldig mitt første ultraløp nå, og tankene begynte for alvor å ha fokus i den retningen (akkurat som om jeg ikke hadde tenkt mye på det de siste 6 månedene også). Som dere ser over i restitusjonsplanen var det nesten utelukkende terrengløping, og det var ikke tilfeldig. Selv om min ultradbut "bare" er på 50 km (som er relativt kort distanse i ultraverdenen), så er dette løpet, Vestfold Ultra Challenge, et ganske krevende løp med tanke på terreng og høydemeter. Så fokuset skulle være på terrengløping med mye bakker de kommende dagene før løpet. Denne dødsrå beltespenna skulle definitivt bli min!




Dag 10, onsdag:

Jeg følte at kroppen og beina var skikkelig i slaget igjen, så det var på tide med litt fart. Det ble en artig intervall variant såkalt 10-8-6-4-2-1 pyramide, hvor disse tallene tilsvarer minutter med intensiv løping hvor farten økes gradvis ettersom intervallene blir kortere. Jeg hadde 1 min rolig jogg mellom intervallene, samt 10 min oppvarming og nedkjøling. Jeg kjørte intervallene fram og tilbake på en grusvei med litt helning i skogen, så det var litt utfordring å følge tempo pga helning og dårlig gps signal noen strekninger. Men morsom og fin økt. Deilig med litt fart i beina!




Dag 11, torsdag:

Kanskje et gjennombrudd for noe jeg har hatt ambisjon om lenge. Nemlig å løpe på morgenen før jobb! Jeg er et B menneske inn til ryggraden, så for meg er det en utfordring å stå opp tidligere enn jeg faktisk må, selv om jeg har vært flink til dette i perioder tidligere. Det er jo fantastisk å starte dagen med en løpetur i skogen, gjerne med soloppgang og fuglekvitter, bare man kommer seg opp av senga. Det jeg gjorde var å høre med noen hyggelige løpeglade naboer om de var klar for å løpe litt på morgenene fremover. Det slo an og avtalen kl 05:30 var et faktum. Ja det er mye lettere å komme seg opp når man har en avtale med noen. Da må man liksom. Min gode nabo Hans-Otto sto klar i gata 05:25 og det ble en kjempehyggelig rolig løpetur med hyggelig prat. For en start på dagen!






Dag 12, fredag:

Vi skulle ta en tilsvarende løpetur på morgenen denne dagen også, men jeg hadde lagt meg ganske tidlig dagen før og så ikke meldingen fra Hans-Otto om at han måtte tidligere på jobb og ikke rakk "frokostmila". Heldigvis at jeg ikke så det får en vel si, for da kom jeg meg opp tidlig. :) Jeg var ute 05:25 og så meldinga først da. Ikke noe problem tenkte jeg og bestemte jeg meg for å kjøre 1:30 timer med fartslek i skogen. Jeg skulle dra på med fartsøkninger i motbakkene og/eller når jeg følte for det selv. Ellers rolig tempo. Kjempeartig økt og kickstart på en flott fredagsmorgen. Endorfinene bobla over og nærmest spruta ut av ørene når jeg kom hjem og resten av huset var på vei opp av senga. For en morgen!






Generalprøven

Ja det blei mange dager med mye info og masse bilder. Håper ikke det ble kjedelig og for mye. Hvis det er tilfelle, så gidder jeg ikke å beklage for du velger jo tross alt å lese det her selv! :-P Jeg velger heller å takke for at du vil lese det jeg skriver, og litt interessant må det jo være for at du har giddi å lese helt ned hit.

Nå var det lørdag og bare 1 uke igjen til mitt første 50 km og mitt første ultraløp! Hvordan skulle dette gå!? Faktisk så tror jeg det går helt fint, jeg gleder meg faktisk. I motsetning til før maraton har jeg nå mye mer senkede skuldre og har som mål å gjennomføre med en god opplevelse og kose meg underveis i fantastisk natur. Tiden er uvesentlig. Såklart vil det bli slitsomt og tungt på slutten, men de store oppturene kommer jo ikke uten å virkelig ha kjempet for de heller.

Det var lørdag ettermiddag og duket for Generalprøve! Jeg pakket løpesekken for å være på tur 3-4 timer og satte av gårde. Været var heller lugubert, med våte stier, tåke, litt yr og småkjølig temperatur. Hva så?! Her skulle det utforskes! For første gang på lenge hadde jeg med musikk på løpetur. Jeg startet løpeturen med Dire Straits på full guffe, noe som ga skikkelig kick. Jeg sleit med å holde tempo nede, og nærmest rocka meg rundt på stiene og fløy ned bakkar og berg dansende, syngende og luftgitarspillende..."Money for nothing and chicks for free!". Godt det var dårlig vær og folketomt i marka... 




Varierende vær og forhold krever å være litt forberedt, så både buff og jakke var med i sekken. Fikk til og med behov for et par tynne hansker et par steder.




Ved Nordre Løkenseter valgte jeg å løpe rett fram over tunet istedet for den veien jeg pleier mot Orebergvann. Det var en kul vei med rett opp og rett ned, fet utsikt (tåke til tross) og endte opp på en grusvei. Jeg ante ikke hvor jeg var. Jeg hadde jo tenkt meg retning Hvittingen så jeg løp i den retningen som føltes riktig. Så sjekka jeg turkart på telefon og fant ut at jeg var på heeelt feil vei, så jeg tok av på en sidevei som skulle gå til sørsiden av Orebergvannet. Her hadde jeg aldri vært får så det var spennende. Nå tok jeg av musikken og tok heller inn naturen med alle sanser. Mye fuglekvitter. Vakkert var det, og litt spennende.




Jeg skjønte ut ifra kartet at det antagelig var vanskelig å komme seg opp til Hvittingen på vestsiden av vannet, så jeg måtte til østsiden. Det så ut til å gå noe som kunne ligne på en sti på andre siden der å jeg satset på å følge veien litt tilbake og ta av første til venstre mot østsiden av vannet. Der gikk det en fin sti helt nede ved vannet som jeg fulgte et stykke. Etterhvert gikk den opp fra vannet og jeg havnet inn på kjent sti som gikk videre mot Hvittingen. Morro! 




Nå var det duket for stigning opp til Hvittingen hvor det fortsatt lå en del snø og jeg møtte på en hyggelig terrengsyklist som jeg nesten holdt følge med helt opp. Utsikten var ikke så mye å skryte av, så det var bare å skrive seg i boka å løpe ned igjen. Syklisten hadde litt større fortrinn nå. ;-)






På tilbakeveien bestemte jeg meg for å ta "Underlunden", som er veldig lenge siden jeg har løpt, da det fort blir veldig bløtt der og snøen ligger fort litt lengre. Altså ikke favoritt målet på vinterstid/tidlig vår. Det var helt ypperlig løpe der nå, med noen fantastiske hvitveisenger.




Når jeg nærmet meg hjem, rundt Fossglaneren, valgte jeg å prøve en ny vei (som viste seg å ikke være en vei). Jeg fulgte stien jeg løp på opp til en liten Jegerhytte hvor det var en benk og herlig utsikt utover et åpent skogsområde. Sara likte også utsikten! :-D



Jeg visste hvor jeg skulle. Nemlig rett øst, over det (relativt) åpne området. Men det var ikke helt trivielt igrunn. Det ble litt klatring, tryning og buskevelting, i fortsatt meget vått skogsterreng. Men det var jo litt morro med skikkelig off-trail løping også tross alt. Jeg kom meg fram å satte kursen hjemover. Det ble en respektable generalprøve på 27 km. Med rundt 1000 høydemeter brukte jeg 3 timer og 40 minutter, og var igrunn rimelig klar for en varm dusj og Lasagne! Jeg var sliten, men kroppen kjentes grei og selvtilliten mot neste helgs manndomsprøve var definitivt styrket. Da skal jeg jo faktisk løpe en tilsvarende tur TO ganger etter hverandre.

Følg med i neste episode for å se hvordan det går! Tro meg jeg er like spent som deg, eller antagelig ganske mye mer!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar