Klar for VUC 50km!

Det blir et litt kortere innlegg denne gangen. Tenkte jeg skulle dele litt tanker og forberedelser før Vestfold Ultra Challenge som går av stabelen om 2 dager. Det er et ganske krevende ultraløp med mye "blåsti" og kupert terreng. Jeg skal løpe distansen 50 km, eller nærmere 52 er det vel. ;) Den distansen har rundt 1500 høydemeter stigning totalt så her gjelder det å spare på kreftene.

Pakkliste

For å komme meg til der løpet starter, Hvitstein stadion i Holmestrand, tar deg meg hele 5-10 min med bil og det er digg! Jeg liker kortreiste konkuranser. Så å pakke for den reisen blir jo litt søkt :-P Når det gjelder løpet er det en annen sak. Jeg skal jo tross alt labbe (løpe) rundt i skauen en 6-8 timer, så da bør man helst være litt forberedt. Hvertfall om man har lyst på en fin opplevelse.

Jeg kommer til å gå en energidrikk som heter Tailwind (http://www.tailwindnutrition.se/) som jeg har god erfaring med fra trening. Som de sier selv: "All you need, all day. Really." Den inneholder de stoffer og kalorier som kroppen trenger over lang tid med aktivitet. Jeg kommer til å satse på å få i meg ca 250 kcal per time (som er rundt det kroppen klarer å ta imot, selv om det kun vil være rundt halvparten av det jeg faktisk kommer til å forbrenne). Dvs at jeg må drikke 750 ml Tailwind i timen for å få i meg det jeg skal.

Som dere ser på bildet har jeg 4 såkalte "soft flasks" fra Salomon som jeg liker godt i kombinasjon med drikkevesten av samme merket. To flasker vil være i lommene foran så de enkelt kan sippes fra uten å ta de ut. De to andre kommer jeg til å ha i lommene bak på ryggsiden av vesten. Disse er hver på 500 ml, så jeg må tømme en hvert 40 min. Hvis jeg bruker 8 timer blir dette 12 slike halviters flasker!

Det er mulig å fylle på drikke to steder på 52 km løypa. Så hvis jeg fyller de før start samt på disse to stasjonene, blir det 12 flasker. Nå er det litt knot å drive å blande masse pulver og greier uti skogen der, så da kom jeg på en smart ide. Ved siden av de fire halvlitersflaskene er det en liten på 125 ml, så jeg tenkte å fylle opp den med ekstremt konsentrert energidrikk. Dvs den vil ha pulver nok til 8 halvliters flasker. Tanken da er at når jeg skal fylle på en tom flaske på drikkestasjon i skogen, så tar jeg først en åttende del av innholdet i den lille flasken og spruter forsiktig ned i den store for så å etterfylle med vann fra drikkestasjonen. Repeate til alle fire flaskene er fylt. Repeate på neste drikkestasjon også.

I tilleg har jeg med litt ekstra snacks, et par poser nøtter og en snickers som jeg sikkert vil sette pris på etterhvert. :-) Annet som kan være nyttig å ha er sportsteip i tilfelle gnagesår, vaselin for utsatte steder med "gnissing", smertestillende, tigerbalsam, nødteppe, 200-lapp og litt papir som kan være gull verdt om trangen skulle bli for stor.

Forhold

Klær og sko er jo også en fordel, selv om det hadde jo vært litt sjef å fullføre et ultraløp naken uten sko. :-D Tror vi leger den død med en gang! Værmeldinga ser ikke så værst ut, med opphold og litt sol, selv om det blir kaldt fra start kl 08:00 med 2 grader, så blir det nok riktig så fint utover dagen. Men jeg kommer nok til å ha med en tynn jakke og en buff og kanskje noen tynne hansker i minste fall for ikke fryse ræva av meg i starten. Blir nok fort litt luftig oppover mot Hvittingen også.

På beina skal jeg ha Saucony Peregrine 5 som jeg har testet en del de siste par ukene. Jeg liker de veldig godt! Aggresiv såle under som gir godt grep i de aller fleste typer terreng. Den har litt mer beskyttelse en en vanlig asfalt sko, med blant annet rockplate hvis man skulle tråkke på noe spisst. Disse egenskapene kommer godt med på de tidvis veldig tekniske partiene. Siden endel at løypa også vil gå på hardpakket grus er det fordel at det også er endel demping i denne skoen. Spesielt siste del av løpa som er noen km på asfalt vil jeg nok sette stor pris på akkurat det.

Spent som fy!

Så må jeg si til slutt at jeg er utrolig spent! Jeg er ikke redd for distansen eller at jeg ikke kommer til å klare det, for det veit jeg at jeg gjør. Om det så blir krabbende i tussmørket! Men jeg er spent på hvordan det vil føles å presse kroppen over så lang tid. Hvordan vil det føles etter 45 km i skogen? Hvordan vil jeg reagere på å virkelig gå så dypt ned i kjelleren som jeg aldri har vært før. For det regner jeg med at jeg må på slutten. Jeg gleder meg faktisk! Kall meg gjerne kokko, men det er på slike tidspunkt man virkelig kjenner på det å leve. Setter liver i perspektiv. For å få en real opptur trenger man å kjempe seg gjennom en real nedtur først. Å for en opptur det blir når målstreken nærmer seg og medaljen henger rundt halsen!

Er det rart jeg gleder meg!? Utfordre deg selv! Gjør noe sinnsykt! Gå ut av komfortsonen! Kjenn litt på livet! Du dævver ikke av å bli sliten!

PostMaraton / Ultradebut

Målet nådd

Et av årets store mål var nådd! Jeg hadde klart det! Fullført min første maraton på under 4 timer, med god margin. Det gir en mestringsfølelse av dimensjoner. Etter å ha trent et halvt års tid mot dette ene målet så var det ganske rart at det liksom var ferdig. Planen jeg hadde fulgt siden desember var slutt. Kroppen kjentes egentlig overraskende grei ut i etterkant av løpet. Jeg tror noe av grunnen til dette er at jeg ikke fikk tatt ut hele potensialet mitt pga magesmertene jeg fikk i siste halvdel av løpet. Altså, bra utgangspunkt for ny pers på Oslo maraton til høsten! :D Selv om det er trail Ultra jeg antagelig kommer til å satse mest mot. Ingenting er som oppdagelseseferd i fantastisk natur!

Restitusjonsplan

Jeg hadde tenkt igjennom og laget en grov plan for tiden etter maraton også. Spesielt med tanke på at det kun var 3 uker mellom maraton og 50 km trail ultra! Det er nesten vel så viktig som å ha en plan i forkant. Her er det viktig å få restituert skikkelig. Nok søvn, mye mat og rolig alternativ trening. Nok søvn er lettere sagt enn gjort i en hektisk familiehverdag, men man får gjøre det beste ut av det. Jeg er jo tross alt ingen toppidretsutøver, men en litt over middels ivrig hobbyløper og mosjonist.

Etter å ha lest litt rundt på nettet om restitusjonstiden etter maraton, satt jeg opp følgende veiledende plan for meg selv. Den kunne justeres underveis ettersom hvordan kroppen kjentes ut. Her kommer plan dag for dag, samt utførelsen.

Dag 1, søndag:

Første dag etter maraton med fokus på hvile. Kjørte litt forsiktig tøying og skumrulle, samt kvalitetstid med familien. Så litt aktivitet med barna ble det. :-)

Dag 2, mandag: 

Planlagt mest hvile, og kanskje litt alternativ trening. Det ble 12 min rolig sykkel i nabolaget med minstemann i sykkelvogna.

Dag 3, tirsdag:

Planlagt alternativ trening etter formen. Formen kjentes bra ut, kun musklene i leggene som var litt ømme. Det ble 1 time 20 min på terrengsykkelen etterfulgt av tøying og skumrulle. Fint med en smak av skogsterreng igjen!

Dag 4, onsdag:

Planlagt veldig rolig løetur på 30 min, lytte til kroppen. Kroppen kjentes veldig bra og beina bobla nesten over etter 3 dager uten løping. Jeg holdt igjen alt jeg kunne, så det ble en relativt rolig løpetur i skogen med litt innslag av fart på 45 min, 6 km. Herlig å løpe i skogen igjen etter noen dager løpefri!

Dag 5, torsdag:

Planlagt 40 min rolig løpetur. Jeg startet relativt sent og løp ut i skogen for en kort rolig tur. Det skulle jeg rekke før det ble mørkt. Kroppen kjentes mega pigg ut og beina var lette og fine, så jeg ville løpe litt lengre. 

Jeg løp i skogen til det ble mørkt, så løp jeg ut til nærmeste asfaltvei med gatelys, så fikk jeg litt asfalt løping med litt jorder på vei hjem. 1 time 45 min og 14 km ble det.

Dag 6, fredag: 

Planlagt hviledag med litt styrketrening. Jeg ville løpe! Kona mi hadde endel jobb å gjøre på PC'en, så da bestemte jeg meg for at det ble en tur i skogen. Jeg pakka løpesekken til å kunne holde det gående noen timer for å være sikker. Det begynte å mørkne så det ble hodelykt tur. Motivasjonen og løpegleden var på topp, så jeg skjønte fort at dette skulle bli en langtur. Hodelykta hadde ligget en stund så batteriene begynte å bli dårlig, men heldigvis hadde jeg med ekstra batterier (noe som er blitt standard prosedyre på langtur), så jeg fikk byttet de underveis.

Det ble helt mørkt, vindstille og stjerneklart, noe som er fantastisk utgangspunkt for en tur i marka! Løpeturen gikk opp til Hvitting hvor det fortsatt var mye snø på veien opp ditt.

På toppen av Hvittingen tårnet tok jeg 10 min for å nyte utsikten med fantastisk stjernehimmel og panoramautsikt. Helt fantastisk! Det ble en real tur på 3 timer 30 min og 21,5 km med ca 850 høydemeter. Ikke så værst på en fredags kveld 6 dager etter maraton!

Dag 7, lørdag: 

Planlagt rolig løpetur 50 min. Det blei hviledag. Spesielt leggene trengte det.

Dag 8, søndag: 

Planlagt hviledag. Det ble noen timer med maling av garasje (kjempegøy! not...), så fikk jeg til en kort spontan løpetur etterpå. Hadde jo tross alt hviledag dagen før. Her var planen å kjøre en kort tempo økt hvor jeg skulle prøve å kjøre ca 5 km med høyt tempo. Jeg tenkte at det gikk sikkert greit uten drikke på såpass kort tid. Været var ganske varmt og jeg hadde nok fått i meg litt lite drikke under malinga, så halsen ble VELDIG tørr og det var ekstremt ubehagelig. Jeg brakk meg flere ganger. Det var bare å sakke ned på tempo, komme seg inn på Shell dassen å hølje innpå med vann. Så tok jeg det litt roligere hjemover. Km nummer 3 gikk på 3:58, pluss km 2 og 4 ble ganske greit tempo på, så tross alt en grei økt. 38 min og 7 km totalt. Avsluttet med litt styrketrening skumrulle på verandaen i godværet.

Dag 9, mandag: 

Rolig løpetur 60 min. Det ble 1 time 50 min og 12,8 km i skogen. Virkelig nyter de rolige løpeturene i skogen. Det var herlig! Jeg følte at jeg begynte å bli ferdig restituert etter maratonen nå, og kroppen var på stell. Beina kjentes lette og fine.

Dag 10, tirsdag:

Planlagt hviledag. Det ble hviledag med litt selvmassasje og ekstra pleie av leggene. Viktig for restitusjon og skadeforebygging. Trykker hardt på og masserer med en bandyball på ekstra vonde steder. Jo vondere jo bedre! Det hjelper! Vondt skal vondt fordrive...ellerno.

Snart 50 km ultraløp!

Det nærmet seg seg veldig mitt første ultraløp nå, og tankene begynte for alvor å ha fokus i den retningen (akkurat som om jeg ikke hadde tenkt mye på det de siste 6 månedene også). Som dere ser over i restitusjonsplanen var det nesten utelukkende terrengløping, og det var ikke tilfeldig. Selv om min ultradbut "bare" er på 50 km (som er relativt kort distanse i ultraverdenen), så er dette løpet, Vestfold Ultra Challenge, et ganske krevende løp med tanke på terreng og høydemeter. Så fokuset skulle være på terrengløping med mye bakker de kommende dagene før løpet. Denne dødsrå beltespenna skulle definitivt bli min!

Dag 10, onsdag:

Jeg følte at kroppen og beina var skikkelig i slaget igjen, så det var på tide med litt fart. Det ble en artig intervall variant såkalt 10-8-6-4-2-1 pyramide, hvor disse tallene tilsvarer minutter med intensiv løping hvor farten økes gradvis ettersom intervallene blir kortere. Jeg hadde 1 min rolig jogg mellom intervallene, samt 10 min oppvarming og nedkjøling. Jeg kjørte intervallene fram og tilbake på en grusvei med litt helning i skogen, så det var litt utfordring å følge tempo pga helning og dårlig gps signal noen strekninger. Men morsom og fin økt. Deilig med litt fart i beina!

Dag 11, torsdag:

Kanskje et gjennombrudd for noe jeg har hatt ambisjon om lenge. Nemlig å løpe på morgenen før jobb! Jeg er et B menneske inn til ryggraden, så for meg er det en utfordring å stå opp tidligere enn jeg faktisk må, selv om jeg har vært flink til dette i perioder tidligere. Det er jo fantastisk å starte dagen med en løpetur i skogen, gjerne med soloppgang og fuglekvitter, bare man kommer seg opp av senga. Det jeg gjorde var å høre med noen hyggelige løpeglade naboer om de var klar for å løpe litt på morgenene fremover. Det slo an og avtalen kl 05:30 var et faktum. Ja det er mye lettere å komme seg opp når man har en avtale med noen. Da må man liksom. Min gode nabo Hans-Otto sto klar i gata 05:25 og det ble en kjempehyggelig rolig løpetur med hyggelig prat. For en start på dagen!

Dag 12, fredag:

Vi skulle ta en tilsvarende løpetur på morgenen denne dagen også, men jeg hadde lagt meg ganske tidlig dagen før og så ikke meldingen fra Hans-Otto om at han måtte tidligere på jobb og ikke rakk "frokostmila". Heldigvis at jeg ikke så det får en vel si, for da kom jeg meg opp tidlig. :) Jeg var ute 05:25 og så meldinga først da. Ikke noe problem tenkte jeg og bestemte jeg meg for å kjøre 1:30 timer med fartslek i skogen. Jeg skulle dra på med fartsøkninger i motbakkene og/eller når jeg følte for det selv. Ellers rolig tempo. Kjempeartig økt og kickstart på en flott fredagsmorgen. Endorfinene bobla over og nærmest spruta ut av ørene når jeg kom hjem og resten av huset var på vei opp av senga. For en morgen!

Generalprøven

Ja det blei mange dager med mye info og masse bilder. Håper ikke det ble kjedelig og for mye. Hvis det er tilfelle, så gidder jeg ikke å beklage for du velger jo tross alt å lese det her selv! :-P Jeg velger heller å takke for at du vil lese det jeg skriver, og litt interessant må det jo være for at du har giddi å lese helt ned hit.

Nå var det lørdag og bare 1 uke igjen til mitt første 50 km og mitt første ultraløp! Hvordan skulle dette gå!? Faktisk så tror jeg det går helt fint, jeg gleder meg faktisk. I motsetning til før maraton har jeg nå mye mer senkede skuldre og har som mål å gjennomføre med en god opplevelse og kose meg underveis i fantastisk natur. Tiden er uvesentlig. Såklart vil det bli slitsomt og tungt på slutten, men de store oppturene kommer jo ikke uten å virkelig ha kjempet for de heller.

Det var lørdag ettermiddag og duket for Generalprøve! Jeg pakket løpesekken for å være på tur 3-4 timer og satte av gårde. Været var heller lugubert, med våte stier, tåke, litt yr og småkjølig temperatur. Hva så?! Her skulle det utforskes! For første gang på lenge hadde jeg med musikk på løpetur. Jeg startet løpeturen med Dire Straits på full guffe, noe som ga skikkelig kick. Jeg sleit med å holde tempo nede, og nærmest rocka meg rundt på stiene og fløy ned bakkar og berg dansende, syngende og luftgitarspillende..."Money for nothing and chicks for free!". Godt det var dårlig vær og folketomt i marka... 

Varierende vær og forhold krever å være litt forberedt, så både buff og jakke var med i sekken. Fikk til og med behov for et par tynne hansker et par steder.

Ved Nordre Løkenseter valgte jeg å løpe rett fram over tunet istedet for den veien jeg pleier mot Orebergvann. Det var en kul vei med rett opp og rett ned, fet utsikt (tåke til tross) og endte opp på en grusvei. Jeg ante ikke hvor jeg var. Jeg hadde jo tenkt meg retning Hvittingen så jeg løp i den retningen som føltes riktig. Så sjekka jeg turkart på telefon og fant ut at jeg var på heeelt feil vei, så jeg tok av på en sidevei som skulle gå til sørsiden av Orebergvannet. Her hadde jeg aldri vært får så det var spennende. Nå tok jeg av musikken og tok heller inn naturen med alle sanser. Mye fuglekvitter. Vakkert var det, og litt spennende.

Jeg skjønte ut ifra kartet at det antagelig var vanskelig å komme seg opp til Hvittingen på vestsiden av vannet, så jeg måtte til østsiden. Det så ut til å gå noe som kunne ligne på en sti på andre siden der å jeg satset på å følge veien litt tilbake og ta av første til venstre mot østsiden av vannet. Der gikk det en fin sti helt nede ved vannet som jeg fulgte et stykke. Etterhvert gikk den opp fra vannet og jeg havnet inn på kjent sti som gikk videre mot Hvittingen. Morro! 

Nå var det duket for stigning opp til Hvittingen hvor det fortsatt lå en del snø og jeg møtte på en hyggelig terrengsyklist som jeg nesten holdt følge med helt opp. Utsikten var ikke så mye å skryte av, så det var bare å skrive seg i boka å løpe ned igjen. Syklisten hadde litt større fortrinn nå. ;-)

På tilbakeveien bestemte jeg meg for å ta "Underlunden", som er veldig lenge siden jeg har løpt, da det fort blir veldig bløtt der og snøen ligger fort litt lengre. Altså ikke favoritt målet på vinterstid/tidlig vår. Det var helt ypperlig løpe der nå, med noen fantastiske hvitveisenger.

Når jeg nærmet meg hjem, rundt Fossglaneren, valgte jeg å prøve en ny vei (som viste seg å ikke være en vei). Jeg fulgte stien jeg løp på opp til en liten Jegerhytte hvor det var en benk og herlig utsikt utover et åpent skogsområde. Sara likte også utsikten! :-D

Jeg visste hvor jeg skulle. Nemlig rett øst, over det (relativt) åpne området. Men det var ikke helt trivielt igrunn. Det ble litt klatring, tryning og buskevelting, i fortsatt meget vått skogsterreng. Men det var jo litt morro med skikkelig off-trail løping også tross alt. Jeg kom meg fram å satte kursen hjemover. Det ble en respektable generalprøve på 27 km. Med rundt 1000 høydemeter brukte jeg 3 timer og 40 minutter, og var igrunn rimelig klar for en varm dusj og Lasagne! Jeg var sliten, men kroppen kjentes grei og selvtilliten mot neste helgs manndomsprøve var definitivt styrket. Da skal jeg jo faktisk løpe en tilsvarende tur TO ganger etter hverandre.

Følg med i neste episode for å se hvordan det går! Tro meg jeg er like spent som deg, eller antagelig ganske mye mer!

Går det virkelig an å LIKE å løpe?

Å faktisk kose seg, ha det bra og ikke minst like det man gjør mens man løper, det har jeg aldri hatt noe tro på før relativt nylig. Men det går faktisk an! Helt sant! Det virker kanskje helt absurd for deg, for løping er jo noe man gjør for å varme opp eller trene litt kondis mens man egentlig håper man er ferdig snar. Eller? Jeg skal forsøke å gå litt nærmere inn på dette og gi en slags forklaring på hvordan det kan være mulig. I tillegg vil jeg gå litt inn på min bakgrunn og forklare litt om hva det ligger i bloggens tittel og kanskje gi et lite innblikk i hvordan mitt underlige topplokk er skrudd sammen.

NB: Dette innlegget blir nok en del lengre enn gjennomsnittet vil være, siden det er mye å ta tak i her.

Barndommen

Ja det er en dom alle levende mennesker får uansett hvor snill eller slem man er. Hvor streng denne dommen er blir avgjort ganske så urettferdig, for det kommer jo helt an på hvor du blir født og hvordan foreldre du får i tillegg til en masse andre random parametre. Så får man gjøre det beste ut av det utgangspunktet man har fått. Det siste er ditt eget ansvar. Sammenlignet med de fleste andre i verden kan jeg vel si jeg vant i lotto som ble født og oppvokst i et trygt og godt hjem her i Norge. Det er jeg utrolig takknemlig for! Jeg har ingenting å klage på og har de beste forutsetninger her i livet, resten er opp til meg selv og mine valg.

Jeg har alltid vært ganske allsidig og likte godt de fleste former for sport og fysisk aktivitet, og var et MEGET aktivt barn. Jeg prøvde forskjellige aktiviteter, men det som var favoritten var helt klart fotball som jeg gikk på i mange år (ca 10 kanskje?) Det ble også mye fotball på løkka. Etterhvert som det begynte å bli litt for seriøst med treninger/kamp nesten hver dag inkludert helger synes jeg det ble litt for mye og litt for seriøst, da jeg spilte fordi jeg synes det var gøy, og hadde ikke noe ambisjoner med fotball utover det.

Så litt om denna gaminga

Mitt første "dataspill" ble en Supermario på Nintendo 8-bit på en liten 10 tommer svart/hvit reise-TV. Det var nok til å få meg hekta. Ja vi overnattet faktisk i telt i hagen med TV, Nintendo, kasettspiller, lampe, madrasser og dyner. Skikkelig villmarksopplevelse med andre ord! ;) Etterhvert ble det datamaskin med forskjellige spill, hvor jeg etterhvert fikk prøve litt spill på nettet med min gode venn og barndomsnabo Allan. Vi kan vel si det sånn at vi spilte så mye vi kunne, og det var nok godt at vi hadde foreldre som satt grenser på hvor mye det ble.

Etterhvert som vi ble større hadde disse foreldrene mindre og mindre de skulle ha sagt og man kan vel si at "gamingen" tok litt av i perioder. Vi kunne lett sitte på hver vår PC å spille et døgn eller to i strekk. Det er noe med disse online spillene som gjør at man blir hekta. Det kan på en måte sammenlignes med langdistanseløping hvis man ser på de mest dedikerte gamerne. Det kan være snakk om å gjøre ekstremt tidkrevende og utfordrende oppdrag som kan ta hundrevis av spilltimer å utføre. Samt å holde ut å for eksempel drepe et bestemt type monster fram til du får en spesiell gjenstand som kanskje har 0,01% sjangse på at du får, osv, osv. Masse mer å gå i dybden på her, men tror jeg stopper der, da dette skal strengt talt være en løpeblogg og jeg tror dere har fattet essensen nå.

Gaming ble en veldig periodevis greie for meg, så jeg har aldri vært 100% heltidsgamer hele tiden. det kunne være et nytt spill som jeg spillte alt fra et halvt til 2 år, og så gjorde noe helt annet en stund osv. Ettersom jeg ble "voksen" med familie og jobb, ble det naturlig nok begrenset tid til sånt, selv om jeg hadde noen gaming perioder da også. Det er skummelt! Fordi tiden går altfor fort når man spiller, og man oppnår strengt talt ingenting i det virkelige liv uansett hvor høy level man blir eller hvor sinnsykt bra sverd man får. På sikt blir man feit, lat og mister masse verdifull tid som kunne bli brukt å være sammen med de menneskene du bryr deg om eller gjøre noe annet nyttig så man sitter igjen med god samvittighet etterpå istedet for dårlig.

Finne en hobby

Ja jeg innså vel at denne gaminga kanskje ikke var den beste hobbyen jeg kunne ha. Spesielt ikke i kombinasjon med stillesittende jobb hele dagen på dagtid. Et par måneder etter at jeg begynte i min første jobb etter studiene var det et initiativ på jobben å bli med på et løp i Horten, Kanaljoggen. Den er 5 og 10 km. De som meldte seg på fikk gratis løpejakke, løpetrøye og løpetights av jobben, så her var det jo litt ekstra motivasjon for å komme igang med litt trening etter en rimelig lang og stillesittende studieperiode (5-6 år!). Jeg fikk trent litt løping noen uker før løpet og gjennomførte 5 km på en antagelig (husker ikke tida) veldig dårlig tid, men jeg hadde gitt alt. Løping var igrunn bare slitsomt og ikke en treningsform jeg likte spesielt godt.

Etterhvert ble jeg litt gira på å sykle og kjøpte meg en brukt landeveissykkel til en rimelig penge som jeg brukte til jobben noen ganger. Det var rundt 2,5 mil til jobben så med alle bakkene mellom Holmestrand og Horten (spesielt hjemover) ble det en real treningsøkt begge veier. Den sykkelen var derimot ganske ubrukelig på vinteren samt at å trene landeveissykling er en tidkrevende og til dels kjedelig. Så da ble det langrenn på vinteren som jeg var veldig hekta på i en periode, hvor jeg kjørte på med racingski, smørejern, glider og det ene med det andre bare for å trene litt med ubrukelig teknikk for meg selv i marka :-P Det var gøy, men tar også utrolig mye tid hvis man tenker på smøring av ski, rensing av ski, kjøring til løyper, osv. Samt at det er jo veldig vær/føre avhengig.

Så var jeg innom terrengsykkel som faktisk er ganske morro og det hender fortsatt at jeg tar en tur med den en gang i blant for å variere treninga litt (ja jeg tar fortsatt en tur på ski ibalnt og) ;-). Med piggdekk funker den helt fint på vinteren også. Men det er fortsatt begrensa fremkommelighet på en del stier, samt at utstyr hvis man skal konkurere spesielt koster skjorta. Bikkjene er generelt en utfordring å ha med både på sykkel og langrenn, og de må jo luftes som er en fordel å kombinere med trening.

For 2 år siden gjorde jeg en litt impulsiv påmelding til halvmaraton i Holmestrand. Jeg følte jeg var i OK form etter å ha stått en del på ski på vinteren, men løping hadde jeg trent fint lite på og det var bare et par tre uker til løpet. Da ble det naturlig nok en del løping for å prøve å være litt forberedt. Det gikk igrunn ganske greit bortsett fra at jeg merka godt i beina på slutten at her burde jeg hatt trent beina opp mer gradvis for å takle en slik påkjenning. Klarte vel knapt å gå til bilen etter løpet :-P Men likevel, jeg klarte å komme i mål og jeg tror nok allerede da at jeg var begynt å bli litt hekta innerst inne. Jeg hadde funnet en potensielt bra hobbykandidat!

Tenk å kunne løpe så langt man gidder!

Så fulgte halvmaraton i Holmestrand året etter, hvor ting gikk en god del bedre. Jeg hadde på ingen måte noen gjennomtenkt plan på hverken treninga eller oppkjøring til løpet. Men jeg hadde fått sansen for rolige løpeturer i marka, og det hjelper godt på grunnlaget. Med løpesko på beina kommer jeg til uansett hvordan stien går, og jeg kan ha med meg bikkjene på tur med herlige naturopplevelser og frisk luft. Effektiv trening er det definitivt også. Jeg bestemte meg for å melde meg på nybegynnerdistansen 27 km på Vestfold Ultra Challenge, da jeg fikk vite om det igjennom Holmestrand maraton sidene, som skulle gå noen uker etter. Dette løpet gikk jo på min hjemmebane, i Botnemarka, som jeg hadde blitt så glad i, som var blitt mitt eget treningsstudio. Så det MÅTTE jeg jo bare prøve, selv om løypa er steintøff sammenligna med en flat asfalt løype. Jeg fullførte helt utkjørt på 3:27 veldig fornøyd med meg selv.

Jeg hadde på dette tidspunktet løpt litt med pulsklokke og begynte etterhvert å merke det at sålenge jeg tok det litt rolig kunne jeg nærmest løpe så langt jeg ville! Det var en ganske kul og digg tanke som trigget meg. Det ble en del lange løpeturer i marka (ikke veldig mye eller spesielt strukturert, men en gang i blant). Jeg lekte litt med tanken på å prøve helmaraton året etter, og kanskje til og med 50 km VUC! Selv om det siste virket litt i overkant drøyt.

Motivasjon og inspirasjon

En av de som inspirerte meg veldig mye i perioden hvor jeg lekte med tanken om litt lengre løp var en gæærn type som het Jimmy Vika. Han LØPTE sykkel-birken han! Helt sjukt! Det synes jeg var heeelt rått (jeg visste vel knapt hva ultraløp var på det tidspunktet) og en sinnsykt kul ide. Så løpte han jammen meg 3 maraton på ett døgn alene, for senere å klinke til med å løpe de 3 lengste distansene i Oslo maraton etter hverandre med HV øvelse som "oppladning" og "restitusjon". Noen heftige ultraløp i Sverige som så fint skildret på Runnersworld bloggen imponerte også stort, og ga definitivt mye inspirasjon og motivasjon for min trening (En rekke flere prestasjoner også som du kan lese mer om på bloggen hans). I starten visste jeg ikke helt hvem denne Jimmi Vika var når jeg så det i Jarlsberg avisen at han hadde løpt sykkel birken. Men så fant jeg jo at at han var fra Holmestrand og drev Sport1 butikken. Det var han hyggelige fyren som hadde hjulpet meg med både sykkel og ski flere ganger tidligere. Jammen hadde han ikke vært på skilandslaget tidligere også! Alle disse bragdene og lange løpene til tross for 3 barn og jobb. Det er imponerende! Her var det bare å brette opp arma, ingenting å skylde på for meg nå. Det er jo så lett å skylde på tidsklemma fordi både barn og jobb krever sitt av tid, men det man vil kan man få til. Bare se på Jimmy, en unge mer enn meg og løper vanvittige distanser. For en inspirasjon! Og for noen fantastiske skildringer av løpsopplevelser: http://www.runnersworld.no/blogs/jimmy. Takk Jimmy!

Høsten (2014) var i anmarsj og løping hadde for alvor inntatt hue mitt. Det var definitivt min nye hobby! Jeg ville ikke bare løpe, jeg ville løpe langt, og lengre enn langt! Å løpe var blitt en form for meditasjon eller avslapping for hue om du vil. Det ga rett og slett en veldig god følelse på veldig mange måter. Noen gode grunner til å løpe:

• Oppleve fantastisk natur.
• Får lufta hundene i samme slengen.
• Endorfiner frigis og man får en følelse av lykke (naturlig rus).
• Får mer overskudd og orker mer
• Blir mer opplagt og får energi til å takle en hektisk hverdag.
• Føle mestring.
• Økt selvtillit.
• Man holder seg sunn og frisk.
• Bli kjent med hyggelige mennesker i løpemiljø.
• osv... :-)

Her var det bare å melde seg på Maraton og VUC 50 km for 2015! Det gjorde jeg, og bestemte meg samtidig for å ta treningen til et nytt nivå med å legge opp treningen med en konkret plan og samtidig øke treningsmengden. Planene jeg fulgte vil være tema for et senere blogginnlegg. Med denne økte interessen begynte jeg også å lese litt mer om løping, og jeg vil gjerne ta fram en person til som har inspirert meg veldig når det gjelder å virkelig ta løping et steg videre å gå for maraton og ultraløp.

Thomas Stordalen. For en fyr! Det han har fått til med sin reise "Fra tjukkas til smukkas", er utrolig inspirerende og står det stor respekt av. Med en formidlingsevne på blogginnleggene sine (http://www.runnersworld.no/blogs/thomas) som burde motivere de fleste! Spesielt inntrykk gjorde det for meg å se innlegget om Bislett 24-timers ( ja det er et løp hvor man løper så langt man kan rundt på bislett i 24 timer), DET er råskap og lidenskap blanda sammen i en heftig ultragrøt. Jeg lot meg definitivt inspirere, motivere og imponere. Livet er for kort til å leve med følelsene godt stabilisert på en flat graf i trygge hverdagsrutiner å aldri gå utenfor komfort sonen å aldri prøve noe nytt og utfordrende. Takk Thomas!

Hva blir det neste?

Løping er definitivt blitt en lidenskap som jeg setter utrolig høyt. Jeg kommer helt klart til å fortsette med løping, og er nysgjerrig på stadig lengre og mer spektakulære løp. Ikke for tid eller plasseringer eller anerkjennelse eller noe annet sånt, men for opplevelsen! Følelsen! Det er noe unikt og spesielt ved det som er vanskelig å utdype noe mer enn det jeg har forsøkt på over. Om framtiden har jeg et spørsmål til meg selv som jeg gleder meg til å utforske nærmere de neste årene: Hvor langt kan man komme som ultraløper på hobbybasis ved siden av jobb og familie?