tirsdag 28. juli 2015

Sommer 2015 del 1

Etter EcoTrail 80 km 23. mai har det vært 2 måneder helt uten konkurranser. Både av hensyn til familie og med hensyn til kroppen. Fra å aldri ha løpt lengre konkurransedistanse enn 27 km og med kun mindre enn et år med aktiv løpetrening gjennomførte jeg Holmestrand Maraton, VUC 50 km trail og EcoTrail 80 km i løpet av 9 uker. Det sier seg selv at det sliter på både kropp og familietid. Jeg fikk såkalt "løperkne"/"langdistansekne"/"runners knee", "kjært barn" har mange navn, etter EcoTrail som gjorde at det ble litt begrenset med løpetrening i juni uansett. Jeg kommer tilbake til dette i et nytt blogginnlegg om løpeskader som er på trappene.





Klar for Hof Toppers Ultraløp 75 km


Jeg har benyttet juni og juli godt med mye tid med familie, og mye bra trening. Mye alternativ trening i juni og mye bra løpetrening i juli. Siden mitt neste løpsmål har vært Hof Toppers ultraløp ganske lenge, som er 75 km med totalt 2400 høydemeter hvor det vil være mest sti opp til toppene og grus/asfalt imellom. Treningen min den siste tiden har vært med dette i tankene, dvs ganske variert mtp underlag og mye samling av høydemeter.

Kort om løpet:

Hof Toppers hjemmeside
Arrangør: Hof IL
Følg meg live på løpsdagen 8. august her: Live track
75 km
2400 høydemeter
7 fjelltopper i Hof skal bestiges
Arrangeres for første gang i år


Info fra arrangør:
"For første gang arrangerer Hof idrettslag Hof Toppers Ultraløp. Løpet går samme dag som Hof Toppers Duathlon (som arrangeres for 7 gang i 2015). Ultraløpet følger mye av samme traseen som Duathlon. Start og mål er ved Hof skole / Hof hallen. Begge distansene er oppom Skibergfjell som er Vestfold høyeste fjell.
75 km løypa følger følgende trase med høydemeter i parantes: Hof skole (70), Kanelen (364), Haslestad (60), Tuftfjell (453) Kleppan (120), Haslestad (60), Hof skole (65), Stordalen (125), Skibergfjell (632), Eidsfoss (40) Hammerborgåsen (185), Berg (45), Djupdalskjenn (290), Herstad (50), Ravnåskollen (171), mål Hof skole. Topp 6, 7, 1 (løper forbi), 2, 3, 4 og 5 
46 km løypa følger følgende trase: Topp 1 (løper forbi), 2, 3, 4 og 5.
Løypa går rundt i Hof sin fantastiske fine natur og går noe på asfalt, skogsbilveier og stier. Løypa er godt merket. "


Nøkkeløkter i juli


Jeg vil dra frem noen av løpeturene jeg har hatt i juli som har skilt seg ut på en eller annen måte og vært nøkkeløkter for meg i forberedelsene frem mot Hof Toppers, både fysisk og mentalt. Nå skal det sies at jeg har noen potensielle andre beinharde løp i tankene også. Men det får vi komme tilbake til etterhvert, ingenting er sikkert eller bestemt her ennå, bortsett fra Hof Toppers da, som er spikra. Jeg kan røpe Telemarks Tøffaste 5. sept og XREID Hardangervidda 2016 som noen store utfordringer som surrer rundt i hodet mitt om dagen, vi får sjå! En ting av gangen!

Dette blir del 1, hvor jeg skriver om to av disse langturene. Jeg vil komme tilbake med en del 2 som tar for seg noen turer til. Blant annet et testløp av deler av Hof Toppers traseen.


12. juli - Hvittingen x2 i mørket


27 km - 1000 høydemeter - 4:15 timer.
Tidskabalen for juni var rimelig tett, i tillegg til at jeg hadde skaden i kneet, og hadde derfor ikke hatt en skikkelig løpelangtur på over en måned. Så dette ble en virkelig etterlengtet langtur. For langtur skulle jeg få til denne helgen. Det viste seg å ikke være så lett å få til. Lørdag var nemlig Tusenfryd og søndag familiebesøk og unger som ikke ville sover på kvelden. Kl 22:00 søndag kveld bydde anledningen seg. Selv om jeg følte meg litt sliten var det ikke annet å gjøre enn å pakke ned hodelykt og slå til!







Det begynte virkelig å mørkne når jeg nådde Orrebergvann etter ca 1 time og 7,5 km, så da blei det fram med hodelykta. Det er en egen stemning i skogen på natta når det er skumring.


Orrebergvann

Orrebergvann


På vei opp mot Hvittingen fra østsiden, hvor Orrebergvann ligger og det er grusvei helt opp, gikk tankene ut på om jeg virkelig skulle drite i klokka å kjøre på ned på andre siden av Hvittingen og tilbake igjen etter å ha nådd toppen. Jeg trengte langtur, og jeg trengte høydemetre. Hof Toppers var helt klart også i tankene. Det gikk nok mest i retning av "dobbel-topptur", opp og ned på hver side av Hvittingen. Det må jo være knallbra trening!



Utsikt fra Hvittingen.


Hvittingen tårnet og hodelykt på :)


Toppen var nådd, første gang, for "dobbel-topptur" ble det. Avjørelsen måtte feires med litt skikkelig nattmat snack...imens jeg løp selvfølgelig. :-) Vestsiden er forøvrig veldig mye mer teknisk, og består utelukkende av veldig teknisk sti med relativt tett skog hele veien, det er ganske så gøy i mørket med hodelykt faktisk. Man løper liksom i sin egen lille verden. Alt er svart og stille. Man hører bare sine egne løpetrinn. Man ser bare lyskjeglen fra hodelykten foran seg.


Nam nam!


 Stien på vestsiden er på de fleste måter mye bedre enn østsiden hvertfall til forts. Syklister vil nok si seg sterkt uenig her, men dem om det. Det er flere fantastiske utkikkspunkter underveis som virkelig anbefales. Nå er ikke mobilkamera det beste å ta landskapsbilder i mørket med, men noen ble hvertfall ok.


En av utsiktsplassene på ve ned vestsiden av Hvittingen.


Lysene på E18 skimtes der nede.

Jeg løp ned til Hanekleiva før jeg snudde og løp samme vei tilbake. Dvs jeg valgte noen andre stier på hjemveien gjennom Botnemarka for variasjonens del. Hele turen gikk veldig fint, kroppen føltes bra og det var ingen tegn til skaden i kneet. Jippi! Eneste ulempen nå var at klokka var midt på natta og jeg skulle på jobb dagen etter. Men med masse kaffe går det meste bra!

Litt slitne men helt skadefrie bein ute av skogen igjen!
Bra langtur ble det!


Sent ble det også!


Jeg samlet hele 1000 høydemeter på denne turen på bare 27 km, og anser det som en veldig vellykket og viktig økt mot Hof Toppers.


Morsom høydekurve. Ikke mye flatt hvertfall!


16. juli - Morgentur i Drammensmarka


17 km - 340 høydemeter - 2:30 timer.
Jeg hadde hatt en løpetur tidligere i Drammensmarka, men det var av det litt kortere slaget, også var det tempoøkt med heller lite fokus på å få med seg omgivelsene. Det var såpass fint der at jeg hadde lyst til å utforske område mer, men bedre tid og roligere tempo. Formålet var kosetur helt etter følelsen, uten hverken tids- eller tempomål.

Jeg dro veldig tidlig på jobb den dagen, i treningstøy. Jeg parkerte utenfor jobben på Kjelstad i Lier og løp derifra Årkvislaveien opp til Drammensmarka (tror det heter Dramensmarka hvertfall). Det var ca 4 km med bilvei og for det meste asfalt opp til selve marka. Men også på vei opp er det virkelig fine omgivelser til tider.



Vinker til min egen skygge, eller er det et troll under brua!?



Fine åkerlandskap innover

 Når jeg kom til parkeringsplassen på toppenvurderte jeg litt hvor jeg skulle løpe, og var igrunn åpen for alt. Jeg så et skilt som viste en sti som gikk til et vann, Hvalsdammen, så da tenkte jeg å løpe dit å kanskje ta et bad.


Kart ved parkeringsplassen.


Etter å ha løpt en liten stund og tatt noen stivalg jeg trodde var riktig, måtte jeg ta en titt på gps kartet på mobilen (Back Country heter appen) da jeg synes skiltene begynte å stemme mindre og mindre. Jeg hadde visst klart å løpe rundt hele vannet uten å faktisk se selve vannet, godt gjort! Jaja, drit i vannet og videre utforsking ble planen.


En av skiltstolpene med en drøss forvirrende retninger og skilt på.

Mange små perler langs stien, som denne lille elva med en gammel bro over.

 Jeg løp innover litt på "måfå" og plutselig var det en diger stein med et søtt troll på langs stien. Selfietime! :P


Vi kan jo kalle henne Trolline.


Selfie med Trolline.

Jeg har ikke spesielt mye peiling på fugler, og ikke er jeg spesielt interresert i de heller. Men det er vel gjerne sånn at med kunnskap kommer også interresse med på kjøpet. Så man får vel prøve å få med seg den informasjonen man kommer over. Mine kunnskaper om hakkespetten går så dypt som til Hakke Hakkespett, og der er det vel noe begrenset faglig innhold. :-)


Ny banebrytende informasjon om trær og hakkespetter!

Jeg hadde sett noe skilt med bilde av kniv og gaffel på et par steder og tenkte som så at en liten kaffe og en bolle eller lignende hadde ikke skada. Samtidig måtte jeg ganske så mega-akutt nummer 2, så litt porselen å sitte på hadde heller ikke skada. Plutselig kom jeg over to fantastiske gamle bygg som lå veldig idyllisk til i sola midt i skogen. Det var en sæter fra 1700-tallet. Fint og flott, men nå var det virkelig akutt, så det var bare å beine rett til skogs å lufte rumpa for 1000 sultne mygg å gjøre det man må så kjapt som overhode mulig (jeg har alltid med tørkepapir på langtur :-P).

Jeg tok en titt på bygningene igjen og leste litt på skiltet, og nøt omgivelsene et par minutter litt mer rolig til sinns denne gangen. Det var virkelig flott der.



Sæter fra 1700-tallet

Bygning tilhørende sætra

Jeg løp litt videre på stien og oppdaget masse flere gamle bygninger. Det var litt rart og absurd, jeg hadde jo surra rundt i skogen en stund, så plutselig kommer jeg til en liten minilandsby som tatt rett ut ifra 2-300 år tilbake i tid. Veldig artig! Jeg leste litt på skiltene jeg fant etterhvert og fant ut at dette er en del av Drammen friluftsmuseum.


Første jeg så når jeg kom ned en bakke fra Sætra.



Gammelt mini-skur av noe slag


Litt falleferdig låve kanskje, var støttet opp med noen jernstålper


Det tredje bygget hadde et lite vindu som var knust og det var gammelt inni også.


Jeg visst ikke hva som ventet meg etter dette, og tenkte kanskje at en cafe skulle dukke opp snart. Men det skulle bli stadig mer idyllisk. For rett rundt hjørnet viste det seg enda en ansamling med gamle hus litt lengre borte. Dette viste seg å være både gammel landhandel og smie.


Idyll



Skilt fra Drammen museum





Detta var stas!

Så var det den cafeen da. Jeg fortsatte litt til og der var det en samling bygg med noe som så ut til å være parkeringsplass bortenfor. Det hang et flagg utenfor den ene døren som ga tydelig signal om at det var noen der. Jeg snublet nysgjerrig inn og ble møtt av en noe overrasket barnehagetante innenfor døren, med masse barn i bakgrunnen som spiste frokost. Jeg smilte og synes det hele var litt komisk, og forklarte at jeg trodde det var en cafe av noe slag, men hun sa at det var en hytte litt lengre bort som hadde noe servering, men at den antagelig ikke var åpen på denne tiden (forståelig nok!). Jeg fulgte skiltene den veien læll, siden å løpe samme vei tilbake er jo kjedelig.

Her var det en slags løype med noen festlige gamle poster fra "Drammen Strong" som selvfølgelig måtte testes.


Her ble det litt hangups


Jeg klarte bommen fram og tilbake! ;-)

Jeg fant hytta som kanskje hadde servering. Den var veldig stengt. Nå var det på tide å sjekke kartet. Jeg fant en omtrentlig retning for å komme meg tilbake og sjekket at det var stier hele veien. Det så bra ut, så bare å legge i vei. Vann er jo alltid forlokkende, så jeg prøvde å legge ruta nedom Svarttjern. Det var lurt, for der var det virkelig vakkert. Bading fristet ikke spesielt mye da mesteparten var grodd igjen av vannliljer eller hva det nå heter.


Det var nesten jeg badet her, men veldig grunt der det ikke var grodd, så lot være.







Jeg fant omsider en vei tilbake til jobben etter å fulgt en vei som endte opp i et gjerde med skilt om at all ferdsel forbudt. Det ble alt i alt en fantastisk tur virkelig gjorde godt for løpesjela. Det er en sånn type tur som gir meg bekreftelsen på hvorfor jeg gidder å drive med ultraløping. Det begynte litt tungt i starten av turen, men tok seg bare mer og mer opp, og endte tilslutt med skikkelig godfølelse og en tur jeg lever lenge på. Perfekt måte å starte dagen på, for nå var det rett på jobb etter en kjapp dusj. Full av endorfiner, jippiyahey!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar